Skriv inn en temperatur i en hvilken som helst skala, som Celsius, Fahrenheit, Kelvin eller Rankine, og omregneren viser tilsvarende verdi i de andre.
Skriv inn en verdi i én skala, så vises den omregnet til alle de andre samtidig, uten formler å huske.
Celsius
Celsius (°C), også kalt centigrad, deler området mellom vannets frysepunkt og kokepunkt i 100 grader. Skalaen er oppkalt etter den svenske astronomen Anders Celsius, som foreslo den i 1742, men med punktene byttet om: kokepunktet ved 0° og frysepunktet ved 100°.
Vann fryser ved 0 °C og koker ved 100 °C ved normalt lufttrykk, noe som gjør 20 °C til et mildt rom og 37 °C til kroppstemperatur.
For å konvertere Celsius til Fahrenheit, multipliser med 1,8 og legg deretter til 32 til resultatet.
Fahrenheit
Fahrenheit er en temperaturskala som vanligvis brukes i USA og noen få andre land. Den ble utviklet av den tyske fysikeren Daniel Gabriel Fahrenheit tidlig på 1700-tallet. Fahrenheit-skalaen er basert på fryse- og kokepunktene til vann, med 32 grader Fahrenheit (°F) som representerer frysepunktet og 212 °F som representerer kokepunktet ved standard atmosfærisk trykk.
Fahrenheit-skalaen har 180 grader mellom frysepunkt og kokepunkt, mot 100 på Celsius, så en Fahrenheit-grad er 5/9 av en Celsius-grad. Det gjør den finere, men ikke mer presis, for det avhenger av termometeret.
For å konvertere Fahrenheit til Celsius, trekk fra 32 og del deretter resultatet med 1,8.
Kelvin
Kelvin (K) er SI-enheten for temperatur og starter ved det absolutte nullpunktet, -273,15 °C. Den er oppkalt etter den skotske fysikeren William Thomson, Lord Kelvin, som tok til orde for en absolutt skala i 1848.
Kelvin-skalaen er basert på konseptet om den termodynamiske temperaturen, som er et mål på den gjennomsnittlige kinetiske energien til partiklene i et stoff. I denne skalaen er temperaturen direkte proporsjonal med mengden termisk energi som stoffet besitter. Kelvin-skalaen brukes ofte i vitenskapelige og tekniske anvendelser, spesielt innen fagområder som fysikk, kjemi og meteorologi.
Rankine
Rankine-skalaen er en temperaturskala oppkalt etter den skotske ingeniøren og fysikeren William John Macquorn Rankine. Det er en absolutt temperaturskala som er basert på Fahrenheit-skalaen, med null Rankine som absolutt null. Rankine-skalaen brukes ofte i ingeniørfag og termodynamikk, spesielt i USA.
I Rankine-skalaen er størrelsen på hver grad den samme som i Fahrenheit-skalaen, men nullpunktet er flyttet til absolutt null. Dette betyr at Rankine-skalaen har de samme intervallene som Fahrenheit-skalaen, men med et annet startpunkt. Absolutt null, som er den lavest mulige temperaturen, er definert som 0 Rankine, tilsvarende -459,67 grader Fahrenheit.
Delisle
Delisle-skalaen (°De) ble utviklet av den franske astronomen Joseph-Nicolas Delisle i 1732. Den går baklengs: vann koker ved 0°De og fryser ved 150°De, så tallet synker jo varmere det blir.
På Delisle-skalaen er 0°De kokepunktet til vann og 150°De frysepunktet, så en temperaturstigning gir lavere avlesning. En Delisle-grad er to tredeler av en Celsius-grad, så °C = 100 - (°De × 2/3).
Newton
Isaac Newton beskrev temperaturskalaen sin i 1701, i en artikkel som ble publisert anonymt i Philosophical Transactions. Han satte varmen til smeltende snø til 0 og varmen i menneskekroppen til 12, og avleste temperaturen ut fra utvidelsen av linolje i et termometerrør.
På skalaen som nå er oppkalt etter ham, fryser vann ved 0 °N og koker ved 33 °N, så én grad Newton er 100/33, eller omtrent 3,03, grader Celsius. For temperaturer som var for høye for termometeret hans, for eksempel smeltende metaller, tok Newton utgangspunkt i hvor raskt et oppvarmet jernstykke ble avkjølt, en idé som nå er kjent som Newtons avkjølingslov.
Réaumur
Réaumur-skalaen setter vannets frysepunkt til 0 °Ré og kokepunkt til 80 °Ré, så én grad Réaumur tilsvarer 1,25 °C. René Antoine Ferchault de Réaumur foreslo den i 1730, og den ble mye brukt i Europa, særlig i Frankrike, helt inn på 1800-tallet.
Rømer
Rømer definerte frysepunktet for vann som 7,5 grader og kokepunktet som 60 grader på sin skala. Denne skalaen var basert på observasjonen at vann fryser ved en temperatur på omtrent 7,5 grader under frysepunktet for saltlake, en løsning av salt og vann. Rømers skala ble mye brukt i Europa i flere tiår, spesielt i vitenskapelige kretser.